Så vare freda'n!

Her i går var jeg en tur innom matbutikken før jeg skulle på jobb. Der så jeg er eksemplar av TOPP skrike mot meg fra bladhylla, og oppe i kanten av bladet stod det et stort stempel med "25 ÅR!". TOPP har tjuefemårsjubileum! Leser du TOPP fremdeles, Thea? Nei, det gjør jeg ikke. Men jeg har gjort det. Gjett om jeg har! Det var det første ordentlige bladet jeg faktisk leste, tror jeg. Sånn utenom hestebladet Wendy. Derfor tenkte jeg at jeg kanskje skulle skaffe meg denne utgaven, bare for mimringensskyld. Det hadde vært riktig hyggelig. Hvert fall med tanke på at snørret fremdeles regjerer kroppen min i takt med hosta, og at jeg ikke en gang får gjennomføre intervalltreninga mi. Det hater jeg. Anyways.. For å nevne litt mer fra den blad-kulturelle-verden of mine, så er det visse perler man aldri vokser ifra. TOPP sluttet jeg å kjøpe, men Pondus derimot. Dere veit hvordan man sier at det er noe eller noen man alltid har en ekstra greie for? En matrett, en gutt, en jente - hva som helst? Sånn føler jeg det litt for Pondus. Heldigvis serveres ikke den bare i form av et eget blad, men til og med også i aviser. Att på til i vår egen lokalavis. En stripe her, en stripe der. Et av livets små gleder!

Nå skal jeg prøve å få overtalt en av de kjørende partene av hjemmet til å trosse været og bile med bort til nærmeste Meny. Kryss fingrene for meg!

Om ikke lenge vil været være slik. Antrekket se slik ut og skia (som du ikke ser) være på beina. Blir godt, men for fader, det er september! Jævlig teit september.