I have a dream

Ja, man kan ikke alltid planlegge alle livets sekunder, minutter, timer og dager. Det blei visst en type.. Ja, bloggpause? Selv om den ikke var planlagt eller videre nødvendig. Men av og til skjer bare ting. That's life and I like it. Nei, så mens jeg sitter her i min deilig ferierus og nyter at det er freetime, drømmer jeg meg bort til sydlige strøk, en ryggsekk og solbrune kinnbein. Tanken på at jeg skal tilbake på skolebenken igjen om bare snaue 6 dager er som at noen drar meg etter ei hestekjerre med firrspann i vill gallopp! Jeg vil oppleve verden nå. Nå. Nååååå.
Hvorfor kan ikke livet være som det er på film noen ganger? Hva hendte med det magiske støvet til Peter Pan? Eller med Aladdin sin flyvende teppe? I would have loved that!

Snakker om drømmer! Er ikke denne tegningen drømmende stilig? Vår alles kjære Ida står bak linjene. Ganske fantastisk!

Diamonds are forever

En perfekt dag for en løpetur. Det var dagen i dag. Men hvor har jeg vært? Jo, benka til sofaen. Fra klokka halv 8 og til nå. Det er så dødens kjedelig. Jeg er sikker på at vi har kommet så tett at vi snart begynner å krangle.
Hele uka har jeg vært optimist. Treninger har vært som normalt, alt har gått fint og humøret har vært på topp, men i dag kom tilbakeslaget. Høy feber, skallebank.. Ikke min greie whatsoever. Jeg er ikke skapt til å sitte stille. Jeg ekke skapt til å ta livet med ro. Jeg vil at det skal skje noe. Gudene hjelpe meg! Mamma har allerede planlagt uka mi. Treningsfri og ro alle de kommende 7 dagene. Det er drepen! Jeg trodde man ble voksen og selvstendig på myndighetsdagen, men den gang ei.
Tross motgang fra helsas side, så er livet ganske bra. Pappa holder meg med selskap mens mamma er på jentetur til hjemlandet, og alle vennene mine er ute og nyter natten. Heldigriser hele gjengen. Vi derimot, slår til med spenstig fruktjuice og en gammel elsker, nemlig James Bond. Diamonds are forever. Jeg må innrømme at jeg liker de gamle slagerne best. Der hvor fargene er litt svake, hvor Bond beveger seg så fort at det kommer en "svusj"-lyd og damene er heite med bukser og hår på samme høyde. I tillegg har jeg fått noen veldig varmende nyheter, som gleder meg stort.

Jeg vil gjerne ytre en takk til dagens bestevenn, nemlig facebook. Ilu <3
Nå må jeg gå å mate babien min. Pc'n altså.

I kjent stil.

Ukas høydepunkt!

Hej, allihopa!
Ja, jeg føler man kan innlede et innlegg med en hilsen. Jeg mener, man gjør det til dagboka si som om den skulle vært et levende menneske når det i realiteten kun er deg selv som leser den. Bloggen er jo åpen for almennheten, så jeg mener absolutt at det er mer logisk å gjøre det her fremfor i skriveboka.
Men dere, jeg er så happy. Det er fredag. Fredager er hellige. Så fine, så gode, så fryktelig ålreite! Du veit at de to neste dagene blir som et snev av ferie. At skole og den virkelige hverdagen kommer tilbake hver eneste mandag er bare en bagatell på en fredag. Min fredag skal gå til å kose meg så mye at jeg ikke finner nåla i veggen en gang. Jeg skal høre på musikk, henge med søss og bare nyte. Seminar og trening er over - la kvelden komme! Nesten så jeg kaster lasso etter den for at den skal komme litt raskere.
Foruten det har jeg en enorm trang på noe. Har dere noen gang følt det sånn? Når du har et begjær så sterkt at det nesten river i kroppen og du ikke får ned pulsen igjen før du har det? Sånn føler jeg det litt nå. Problemet er bare at jeg ikke veit om det er et hva, hvem eller hvilke jeg lengter etter. Følelsen bare er der.. Derfor setter jeg nå på Kings of Leon i håp om at det vil slokke min hunger etter.. noe.

God fredag!

En venninne tagga dette som meg på face.. Jeg er litt søt.

Æ kan bake!

... Sier duden i reklamen som gikk på tv'n for mange år sida. Jeg kan male, sier jeg!
Ja, du hørte riktig. Vi har alle skjulte talenter, og at dette er blant mine er det svært liten tvil om. Jeg er så stolt, alle er så stolte. Hvis du tror dine nydelig landsskap eller strekmenn imponerer har du garantert ikke sett hva jeg kan prestere. Med de vakreste farger, motiver og følelser klarer jeg å overføre og presentere et uttrykk så mektig at selv den mest neddopa anabolesteroidetaker ville fått hakeslepp. Jeg mener alvor. Når jeg dør kommer jeg til å bli styrtrik og barna mine vil kunne ta barnebarna mine ut av skolen fordi det ikke er nødvendig for dem med utdannelse - de har jo arva fra bestemor! Med mindre de faktisk vil ha seg et liv også da, selvsagt, men det er en annen sak...

Grønt er skjønt - det er dette og!

Valget er over og Norge er på ny rødgrønt. I like! Skakke holde det hemmelig. jeg stemte arbeiderpatiet - lykke til på reisa! Siden det finnes så fryktelig mye politisksnakk der ute om dagen, gidder ikke jeg å skrive så mye om det her. Jeg mener, hvorfor skal dere bruke meg som kilde når dere kan bruke, bokstaveligtalt, alt mulig annet? :)
Anyway.. Jeg sitter her og drikker verdens chilleste juicemix. Hvis du aldri har testa det ut, så hiv deg over nærmeste sykkel og spinn ned til Kiwi. Du rekker det kanskje! Handleliste;
Nr.1) Juice av den slag du liker best. Personlig: Ananasjuice (ILU).
Nr.2) Noras hjemmelagede jordbærsyltetøy uten tilsatt sukker (ILU 2).
Dette her er altså hovedingrediensene. Videre kan du godt ta med noen biter frisk ananas, banan, eple or whatever, for å gi den en bedre twist. Neste steg, etter innhandling selvsagt, er å smelle på god musikk. Why? Vel, fordi god stemning er nødvendig. Så rister du juicen godt (jævlig godt - shake it like it's no tomorrow) og tømmer noen dråper ned i et glass. Tilsett så noen biter med frukt dersom du har valgt å ta med det, om ikke så går du rett på syltetøyet. Ta et par saftige skjefuller, dytt det ned i glasset også må du røre. Hardt! Eller du kan stime. Eller bruke miksmaster. Noe jeg ikke har prøvd, men likevel tror kan være ordentlig godt, er om du blander litt isbiter ned der også. Gjør som du vil!

Nå skal jeg drikke syltetøyjuice. Slørp!

In paradise, it's all good!

Ja, så var det søndag igjen og i likhet med alle helger så har denne også gått altfor fort. I morra er det en ny uke og nye fem dager til neste helg igjen. Likevel, mandagen som kommer om bare noen timer, er ikke hvilken som helst mandag. Det er mandagen som markerer at det kun er 2 uker (les: 14 dager) til høstferien. Skoleårets første ferie, det skal bli godt, det. Det er heller ikke bare hvilken som helst ferie, men det er faktisk en helomveltning i Theas liv. Rettere sagt; 1.oktober, 90 minutter fra kl. 11.15, er en helomveltning i mitt liv. Da skal jeg nemlig ha min første kjøretime! Tredje steg mot lappen etter grunnkurs og øvelseskjøring. Det betyr at jeg må kjøre som faen med mamma og pappa. Gleder meg til tida kommer hvor jeg kan ragge rundt på veiene med mitt eget sertifikat! Det første jeg skal gjøre er å dra på harrytur.

Ellers så har helga bestått av morsomheter, lekser og trening. Vanlig, men morsomt. Helsa er crap så den har skapt skuffelser, men hvor mange ganger har jeg vel ikke nevnt det allerede?
Samtidig, det er vel ikke riktig at jeg skal ha dårlig samvittighet for å nevne det heller. Jeg mener, min blogg, mitt liv. Det er bedre at jeg snakker om kropp og sjel fremfor kaffekopper med skum, ikke sant? Bare si ja.
Dagens budskap er verken givende eller videre fornuftig, men jeg synes graden av hygge er ganske stor. Budskap: Lei en film. God søndag!

Nevnte jeg at jeg shoppa her om dagen? Her er en av shoppingpartnerne mine, Madeleine.

Glæde!

I dag velger jeg en ny vinkel. Jeg skal trosse snør- og slimklumper. Jeg skal trosse hoste og snufsing. I dag skal jeg bare være glad. Jeg skal bare nyte. Jeg skal bare ruse meg på de gode nyhetene jeg fikk servert for bare noen deilige minutter siden. Dele dem med dere? Nei, det kan jeg ikke, men likevel håper jeg noen vil stupe i lykken sammen med meg. Når man virkelig er glad synes jeg man skal gjør sitt ytterste for å smitte resten av verden med det samme. Åh, hvilken skjønn følelse det er. Dette er ikke noe godværshumør, nyinnkjøphumør eller lignende. Nei, jeg tror dere kan lese av min feeling. Den er underbar!

Ja, så. Hva føler du?

<3

Steinhardt er det!

Godt folk.. Life's hard.
Sida jeg fremdeles er en eneste stor kladd med snør, så tar jeg meg den friheten til å sippe litt mer. Akkurat nå skulle jeg ønske det var et par-tre uker fremover i tid, med høstferie, hjemmebesøk og ja, herligheter. Jeg skulle ikke ønske det var historieprøve i morra og lenge til feriekos. Jeg skulle ønske at russevalget var over, som forsåvidt, også er i morra. Tvi, tvi - sier jeg bare. Det blir en hard kamp.
Sååå.. Mens jeg sitter her og synes synd på meg sjøl, håper jeg dere har vært ute i hele dag. Dersom ikke, så kan jeg meddele at det var omlag firrogførti (neida, men varmt) grader ute, steikende sol, en svalende bris og mer sommeren enn det var gjennom hele august. Helt sant!
Jeg gikk med shades, ute i t-skjorte og med buksa opp under knea. Jeg måtte på til og med løfte på luggen fordi jeg blei så varm da jeg gikk for å levere de to filmene som mamsen, papsen og jeg leide her om mandagen. "Menn som hater kvinner" er faktisk utrolig god. Og, det ryktes at den er en god gjengivelse av boka at på. Jeg så også "En shopoholikers bekjennelser". Vel, den hadde ikke den effekten på meg som den kanskje burde hatt. Da jeg så hovedpersonen sitte med flere tusen dollar i gjeld, ørtogførti creditkort og blei nødt til å selge omtrent alt hun eide, så fikk jeg lyst til å shoppe. Jeg fikk ikke lyst til å gjemme bort visa-kortet, jeg fikk ikke lyst til å gå inn i handle-sølibat - jeg fikk lyst til å dra kortet varmt! Kanskje hadde det noe med at jeg fikk lønning i går å gjøre, kanskje ikke.. Likevel, jeg burde gå på AS-møter (Anonyme shopoholikere). Eksisterer dem forresten i det hele tatt?

Vel vel, luksus fellen - here I come!

Bolle(r) i ovnen!

Er du hardstyle? Det er hvert fall den helsikens hosta jeg har mekka å pådra meg. Og veit du? Menneskekroppen er kababel av å produsere enormt med snørmengder. Jeg er direkte imponert! Virkelig. At jeg er forkjøla veit dere allerede, så jeg skal ikke gå mer inn på akkurat det tema. Heller skal jeg holde fokus på at det i dag er 49 år siden en av mitt livs viktigste personer kom til verden. Ikke ser han ut som en førtiniåring heller. Årene har vært snille med han! Første mann til å gjette hvem jeg snakker om! Ikke naboen, ikke storebror, ikke tante, men pappa. Papi har i dag nådd sitt siste år som førtiåring. Av meg fikk han... hjemmelaga boller. Ikke bare 10 vanlige, men hele 10 sjokoladeboller og. Han burde være fornøyd, for å si det sånn.

Men nå kan jeg ikke skrive mer. Jeg er nødt ti lå hoste opp lungene mine, finne frem en tekst av Kielland og vaske bakebollen. Prekas godtfolk!

Dagens tips:

You spin me right round, baby, right round!

Skal vi se. Jeg tror det er på tide at jeg utsetter meg selv for en skikkelig skjerpings! Den nettopp forbipasserende sommeren vår er den andre på rad hvor jeg har planer om at jeg skal lære meg å skate. Målet har aldri vært å bli trikseguru, men det å kunne cruise, bruke det som et transportmiddel og bare se kul ut - det frister helt rått! I år skulle jeg kjøpe meg longboard. Jeg sjekka alt ut på nettet, og jeg bestemte meg for plate, hjul og hele pakka. Har jeg longboard nå? Nei. Er jeg fremdeles tent? Yes! Jeg er så keen. Og kjøpsplanene er utsatt til vinter'n. Er det ikke logisk at det er billigere med board når det er utafor sesongen? Hvert fall så krysser jeg fingra for det.

I år har jeg kun hatt føtta mine på et brett en eneste gang. I fjor klarte jeg hvert fall å øve litt.
Vanligvis anser jeg meg selv som ganske så selvdisiplinert, men nå er jeg bare skuffa.

Før jeg får sommerferie igjen - Longboard SKAL jeg ha!



Ha en bra lørdag!

Lucky number 4!

Verden er et vakkert sted, dere. Virkelig. Vi har nydelig blomster, daler, land, mennesker, utsikter, nydelig vær, nydelig mat, nydelig sko og så videre. Verden er et kult sted. Virkelig. Kule blomster, daler, land, mennesker, utsikter, kult vær, kule sko og så videre. Som dere forstår, så finnes det masse kult i forskjellige former og dimensjoner.
Nå vil jeg vise dere fire kvinner. Ikke som jeg kjenner, men som jeg likevel beundrer og verdsetter. Selv om det er viktig å jobbe mot målene sine, ha drømmer og ambisjoner, synes jeg også det er viktig å ha noen man ser opp til. Personlig har jeg mange jeg synes har oppnådd imponerende ting eller med egenskaper jeg finner viktige, ålreite og fornuftige.
For fredagskveldensskyld skal jeg smelle opp fire bilder til dere. Fire damer som virkelig renner over av talent og stil.

God kveld!

Så vare freda'n!

Her i går var jeg en tur innom matbutikken før jeg skulle på jobb. Der så jeg er eksemplar av TOPP skrike mot meg fra bladhylla, og oppe i kanten av bladet stod det et stort stempel med "25 ÅR!". TOPP har tjuefemårsjubileum! Leser du TOPP fremdeles, Thea? Nei, det gjør jeg ikke. Men jeg har gjort det. Gjett om jeg har! Det var det første ordentlige bladet jeg faktisk leste, tror jeg. Sånn utenom hestebladet Wendy. Derfor tenkte jeg at jeg kanskje skulle skaffe meg denne utgaven, bare for mimringensskyld. Det hadde vært riktig hyggelig. Hvert fall med tanke på at snørret fremdeles regjerer kroppen min i takt med hosta, og at jeg ikke en gang får gjennomføre intervalltreninga mi. Det hater jeg. Anyways.. For å nevne litt mer fra den blad-kulturelle-verden of mine, så er det visse perler man aldri vokser ifra. TOPP sluttet jeg å kjøpe, men Pondus derimot. Dere veit hvordan man sier at det er noe eller noen man alltid har en ekstra greie for? En matrett, en gutt, en jente - hva som helst? Sånn føler jeg det litt for Pondus. Heldigvis serveres ikke den bare i form av et eget blad, men til og med også i aviser. Att på til i vår egen lokalavis. En stripe her, en stripe der. Et av livets små gleder!

Nå skal jeg prøve å få overtalt en av de kjørende partene av hjemmet til å trosse været og bile med bort til nærmeste Meny. Kryss fingrene for meg!

Om ikke lenge vil været være slik. Antrekket se slik ut og skia (som du ikke ser) være på beina. Blir godt, men for fader, det er september! Jævlig teit september.

Hæ?

Jeg skal ikke legge skjul på det. I skrivende stund er jeg veldig, veldig bitter. Faktisk står jeg i fare for at jeg vil ende opp med å dø iløpet av natten. Kvelt av mine egne snørrkladder som på ingen måte planlegger å forlate systemet mitt, virker det som.. Likevel, jeg er optimist. Jeg skal ikke la meg trykke ned av sjeler som ikke tror annet enn SVINEINFLUENSA så fort jeg slipper en host eller drar en snufs. "Oi, du er virkelig forkjøla" var det en kunde som sa til meg på jobb i dag. No kiddin'! Likevel, folk er søte som bryr seg. Han var den eneste som sa "God bedring!" gjennom dagen, så stjerne i boka er på sin plass.
Ja, jeg kanke fatte hva som skjedde med sommeren. Hvem er det som bestemmer at jeg ikke kan få gå med shorts lenger bare sånn helt uten videre? Bokstaveligtalt rett ut av det blå! Greit at sommeren forlot oss for en god stund tilbake, men herre.. Er det ingen nåde?

Vel, jeg graver kanskje min egen grav, men jeg skal hvert fall ikke ty til varme klær riktig ennå. Utenom lue selvsagt. Tenn et lys for meg i kveld!



10 spenn om du gjetter hvilken dass jeg er på!