Diamonds are forever

En perfekt dag for en løpetur. Det var dagen i dag. Men hvor har jeg vært? Jo, benka til sofaen. Fra klokka halv 8 og til nå. Det er så dødens kjedelig. Jeg er sikker på at vi har kommet så tett at vi snart begynner å krangle.
Hele uka har jeg vært optimist. Treninger har vært som normalt, alt har gått fint og humøret har vært på topp, men i dag kom tilbakeslaget. Høy feber, skallebank.. Ikke min greie whatsoever. Jeg er ikke skapt til å sitte stille. Jeg ekke skapt til å ta livet med ro. Jeg vil at det skal skje noe. Gudene hjelpe meg! Mamma har allerede planlagt uka mi. Treningsfri og ro alle de kommende 7 dagene. Det er drepen! Jeg trodde man ble voksen og selvstendig på myndighetsdagen, men den gang ei.
Tross motgang fra helsas side, så er livet ganske bra. Pappa holder meg med selskap mens mamma er på jentetur til hjemlandet, og alle vennene mine er ute og nyter natten. Heldigriser hele gjengen. Vi derimot, slår til med spenstig fruktjuice og en gammel elsker, nemlig James Bond. Diamonds are forever. Jeg må innrømme at jeg liker de gamle slagerne best. Der hvor fargene er litt svake, hvor Bond beveger seg så fort at det kommer en "svusj"-lyd og damene er heite med bukser og hår på samme høyde. I tillegg har jeg fått noen veldig varmende nyheter, som gleder meg stort.

Jeg vil gjerne ytre en takk til dagens bestevenn, nemlig facebook. Ilu <3
Nå må jeg gå å mate babien min. Pc'n altså.

I kjent stil.